Trenger vi tilskudd av mineraler?
En lang rekke faktorer gjør at vi mer enn noen gang trenger tilskudd av mineraler.
Moderne landbruk utarmer jordsmonnet og tilfører plantevernmidler som både er giftig og som hindrer plantene i å ta opp næring. Samtidig ødelegger dagens foredlingsmetoder det lille næringsinnholdet som er tilbake. Kombinasjonen mellom dårlig tilgang til mineraler via matvarene, og en lang rekke faktorer (bl.a. sukker, mel, alkohol, stress, medisiner, koffein, moderne livsstil sykdommer, tobakk, etc) som effektivt tømmer kroppen for mineraler, er svært uheldig.
Vi trenger mineraltilskudd, og vi trenger mineralene i en biotilgjengelig og organisk form som kroppen kan nyttiggjøre seg av. Mineraler er i utgangspunktet uorganiske krystalliserte stoffer, og mineraltilskuddene ofte kjemiske bindinger, som i utgangspunktet er ubrukelig for kroppen.
I naturen tar plantene opp mineralene fra jorden og omdanner dem til biotilgjengelige ioner som vi kan nyttiggjøre oss av. Vårt opptak av mineraler starter i munnhulen ved at metalloproteiner plukker opp og kapsler inn mineralionene og leverer dem til cellene hvor ionekanaler lar dem slippe inn i cellen gjennom cellemembranen.
Bare som ioner, via cellenes ionekanaler, kan kroppen nyttiggjøre seg av mineralene vi konsumerer. Man må forstå at både helse og sykdom starter, og ender, på cellenivå.
De ioniserte kolloidale produktene leveres på plastflasker (HD-PE), fordi glass har en detrimental effekt på ioner, mens reine karbonprodukter (PE-HD) er uskadelig for ioner.
Hvorfor ionisert kolloidalt?
Mineraler er i utgangspunktet uorganiske krystalliserte stoffer, og følgelig ikke noe som kroppen i utgangspunktet kan nyttiggjøre seg av. Vann som inneholder mye mineraler er derfor helsebringende for oss fordi vi kan nyttiggjøre oss av den andelen mineraler i vannet som befinner seg oppløst og i ioneform. Mineraler skal vi ellers få i oss via maten vi spiser. Når det gjelder mineraler kommer det hovedsaklig fra planter, som via elektrolyse med ørsmå spenninger omgjør bioutilgjengelige krystalliserte metalliske mineraler i jordsmonnet om til biotilgjnegleig ioner som vi kan nyttiggjøre oss av. Plantene tar altså de krystalliserte mineralene opp via sine røtter og omdanner dem til biotilgjengelige ioner. Forutsetningen er selvsagt at jorden faktisk inneholder mineraler.
Kroppen trenger mineraler i en biotilgjengelig form som den kan nyttiggjøre seg av, og kan bare ta opp ioniserte kollidale mineraler og via metalloproteiner og ionekanaler i celleveggene nyttiggjøre seg av ioner.
Metalloproteiner og ionekanaler.
Kroppen kan verken absorbere eller på noen måte nyttiggjøre seg av salter, metallatomer eller krystalliseringer uten at disse først omgjøres til biotilgjengelige ioner. De fleste kosttilskudd er i imidlertid i en bioutilgjengelig form som kroppen, innen den kan benytte tilskuddet, først må splitte til ioner i mage og tarmsystemet. Dette er ingen rask og enkel prosess for kroppen og storparten av mineraltilskuddene vil derfor passere uanfektet gjennom mage/tarmsystemet innen det utskilles fra kroppen. Ioniserte kolloidale mineraler er biotilgjengelige slik at kroppen kan starte opptaket allerede i munnhulen og umiddelbart nyttiggjøre seg av mineraltilskuddet
Ioniserte kolloidale mineraler absorberes enten sublingualt (under tungen) eller isoleres og fraktes av metalloproteiner til bestemmelsesstedet via kjemiske bindinger (ligand) mellom ionene og metalloproteinene. Metalloproteinene, som utgjør 30% av kroppens proteiner, frakter metallionene til cellene hvor de via cellenes ionekanaler ledes inn i cellene. Cellene har to måter å få ioner inn og ut av cellen på. Det ene er en såkalt ionepumpemekanisme som ved hjelp av energi fra cellens energilager (ATP) tvinger ioner inn og ut av cellene etter behov. Mye av cellenes energi forbrukes nettopp i denne prosessen. Den andre metoden er en passiv metode hvor ionekanalen (et protein) ved diffusjon slipper ioner inn og ut av cellene. Som navnet tilsier er det bare ioner som slipper gjennom cellenes sofistikerte system for ionevandring gjennom cellemembranen.
Metalloproteiner er kombinasjoner av proteinatomer (karbon, nitrogen, oksygen, hydrogen og svovel) som kjemisk forbinder seg til ulike ioner av mineralene som kroppen har behov for (jern, kalsium, kalium, magnesium, kobber, sink etc.) og deretter frakter disse mineralene til sine bestemmelsessteder. Mineralionene er essensielle i forhold til å sikre metalloproteinets funksjonalitet, struktur og stabilitet. Hemoglobin er metalloproteinet som er ansvarlig for at jernionet når sitt bestemmelsessted. På samme måte som jern gir hemoglobinet den røde fargen gir magnesium farge til klorofyllatomet. Metalloproteiner muliggjør livet på jorden, og vår evne til å forstå bindingene mellom proteiner og mineraler/metaller er av stor biologisk og medisinsk viktighet.
De to tyske forskerne og legene Erwin Neher og Bert Sakmann mottok i 1991 Nobellprisen for sine oppdagelser av cellenes ionekanaler. Dette var et gjennombrudd i forbindelse med vår forståelse for at menneskekroppen har behov for ioniserte mineraler og ikke uorganiske salter, metallatomer eller krystalliseringer.
Konsentrert ionisert kolloidalt sølv.
iCoSil
(Markdsføres/selges som Vannrensemiddel og Plantenæring)
249,-/inkl.mva (+ frakt)
NB: 500ml pehd flaske m/spraytopp
NYHET!
Med en redusert fast alternerende likestrømsstyrke (mA/cm2) og lavere produksjonshastighet, har våre produkter nå en høyere konsentrasjon av ioneclusters (mindre i størrelse, flere i antall) og mer effekt i hver dråpe!
Konsentrert ionisert kolloidalt sølv
iCoSil